Installasjon av åpne elektriske anlegg – komplett guide fra en erfaren elektriker

Altså, jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut første gang jeg så et åpent elektrisk anlegg installert hjemme hos en kunde for omtrent femten år siden. Hadde sett massevis av bilder på internett (som man gjør), men virkeligheten var… tja, ganske annerledes enn forventet. Kunden hadde prøvd seg selv først, og resultatet var ikke akkurat det man kaller “elektriker-godkjent”. Men samtidig forsto jeg hvorfor folk blir fascinert av denne typen installasjoner – de er utrolig stilige når de gjøres riktig!

Nå, etter å ha jobbet som elektriker i over tjue år og sett alt fra perfekte installasjoner til… vel, mindre vellykkede forsøk, kan jeg si at installasjon av åpne elektriske anlegg er noe jeg virkelig brenner for. Det krever presisjon, tålmodighet og ikke minst respekt for sikkerhet. Jeg husker godt da jeg første gang skulle installere et slikt anlegg i en leilighet på Grünerløkka – pulsen var faktisk litt høyere enn vanlig fordi jeg visste at hver detalj ville være synlig.

I denne artikkelen skal jeg dele alt jeg har lært gjennom årene om hvordan du kan installere åpne elektriske anlegg på en sikker og profesjonell måte. Vi går gjennom alt fra planlegging til ferdigstillelse, og jeg lover at du får med deg alle de små triksene som skiller amatørjobber fra proffe installasjoner.

Hva er åpne elektriske anlegg og hvorfor velge dem?

Åpne elektriske anlegg, også kalt synlige elektriske installasjoner eller industriell stil, er en metode hvor kabler, rør og elektriske komponenter installeres åpent på vegger og tak i stedet for å gjemmes bak gips eller i vegger. Denne teknikken har røtter helt tilbake til tidlig 1900-tall, men har opplevd en ren renessanse i moderne interiørdesign.

Jeg husker første gang en kunde spurte meg om dette for kanskje ti år siden. Hun hadde sett det på Pinterest (selvfølgelig!), og jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk først. Men etter å ha fullført jobben var jeg helt solgt. Det ser fantastisk ut når det gjøres ordentlig, og det praktiske aspektet er også genialt – du får tilgang til alt hvis det skulle oppstå problemer senere.

Det som virkelig appellerer til mange er den industrielle, loft-aktige følelsen det gir. I gamle fabrikklokaler i Oslo eller Bergen ser du fortsatt originale installasjoner fra 50-tallet som ser utrolig stilige ut. Men pass på – det som fungerte den gang oppfyller ikke dagens sikkerhetskrav!

Fordelene er mange: enklere vedlikehold, lavere kostnader enn å rive opp vegger, fleksibilitet til endringer senere, og selvfølgelig den unike estetikken. Ulempene? Støv samler seg lettere, og hvis jobben ikke gjøres profesjonelt, kan det se ut som en midlertidig løsning i stedet for et designvalg.

Sikkerhet først – dette må du vite før du starter

Greit nok, la meg være krystallklar på dette punktet: elektrisitet er ikke noe å tulle med. Jeg har sett alt for mange “nesten-ulykker” gjennom årene, og de fleste kunne vært unngått med riktig kunnskap og utstyr.

For et par år siden fikk jeg en panisk telefon klokka tre på natta fra en fyr som hadde prøvd seg på egen hånd. Han hadde fått strøm i seg fordi han ikke hadde skrudd av sikringen først. Heldigvis slapp han unna med skrekken, men det kunne endt mye verre. Dette er grunnen til at elektriske sikkerhetstips aldri kan gjentas ofte nok.

Her er mine viktigste sikkerhetsregler som jeg aldri bryter, og som du heller aldri må bryte:

Slå ALLTID av hovedsikringen før du starter – ikke bare den aktuelle sikringen
Bruk spenningssøker for å dobbeltsjekke at det ikke er strøm på ledningen
Bruk kun godkjent utstyr og komponenter (CEE-merking er minimum)
Sørg for å ha riktig verktøy – improvisering kan være dødelig
Hvis du er i tvil, ring en fagmann – det er ikke verdt risikoen
Jording må være riktig utført – dette er ikke noe å spare på
Hold arbeidsområdet tørt og rent under hele prosessen

Personlig bruker jeg alltid isolerte hansker når jeg jobber, selv om jeg har skrudd av strømmen. Det har reddet meg flere ganger når jeg har glemt å skru av en sikring eller to. En gang i Stavanger jobbet jeg i et gammelt hus hvor det viste seg at den forrige elektrikeren hadde koblet ting på en… kreativ måte. Uten hansker kunne det endt ille!

Et annet poeng som er viktig: hvis du bor i leilighet, må du ofte ha tillatelse fra styret eller utleier før du kan gjøre slike endringer. Sjekk alltid forskriftene først – det sparer deg for mye trøbbel senere.

Planlegging og design av ditt åpne elektriske anlegg

Altså, dette er hvor magien egentlig skjer. Jeg har lært at en god plan er halve jobben, og når det gjelder åpne anlegg er planlegging absolutt kritisk. Du kan ikke bare “finne på” underveis – alt blir jo synlig!

Jeg pleier å starte med å ta bilder av veggen eller rommet fra ulike vinkler, deretter tegner jeg opp ulike alternativer på papir. Litt gammeldags kanskje, men det funker fortsatt best for meg. En kunde på Majorstuen ville ha det mest kompliserte opplegget jeg hadde sett – tre forskjellige lyskilder med dimming, ventilator og kontakter. Vi brukte en hel dag bare på planlegging!

Her er punktene jeg alltid går gjennom med kunder i planleggingsfasen:

Planleggingselement	Spørsmål å stille seg	Viktige hensyn
Strømføringsveier	Hvor skal kablene gå?	Symmetri, funksjonalitet, estetikk
Komponentplassering	Hvor plasseres brytere og kontakter?	Ergonomi, tilgjengelighet, visuell balanse
Rørtyper	Stål eller aluminium? Diameter?	Stil, budget, kabelmengde
Fargevalg	Skal det matche eller kontrastere?	Rommets fargepallette, personlig smak
Fremtidig utvidelse	Kan det trengs flere kontakter senere?	Fleksibilitet, kostnader ved senere endring

En ting jeg har lært er at symmetri er utrolig viktig for det visuelle inntrykket. Hvis du har en bryter på høyre side av døra, bør det være balance på den andre siden også – kanskje en kontakt eller en annen bryter. Men ikke vær for rigid heller! Noen ganger er det asimetriske løsninger som ser best ut.

Jeg husker en jobb i en gammel murbygning på Bislett hvor kunden ville ha alt perfekt symmetrisk. Problemet var at bygningen var fra 1920-tallet, så ingen vegger var egentlig rette! Vi måtte finne en balanse mellom visuell symmetri og praktiske begrensninger. Resultatet ble faktisk bedre enn hvis alt hadde vært matematisk perfekt.

Et pro-tips: lag alltid en “mock-up” med teip på veggen før du borer hull. Jeg bruker vanlig malertape og tegner opp hvor rørene skal gå og hvor komponentene skal sitte. Kunden kan da se resultatet og be om justeringer før jeg har ødelagt noe som ikke kan repareres.

Verktøy og materialer du trenger

Etter over tjue år i bransjen har jeg samlet opp en del erfaring med hva som funker og hva som ikke funker. La meg være helt ærlig: billig verktøy har kostet meg både tid, penger og nervøse sammenbrudd gjennom årene. Jeg husker jeg kjøpte et “super-billig” borsett på Rema 1000 en gang (ikke spør hvorfor!), og det holdt akkurat til å ødelegge første hullet jeg skulle bore.

Her er listen over verktøy og materialer som jeg alltid har med meg på slike jobber:

Essensielt verktøy

Bore/skrutrekker: Ordentlig maskin med hammerfunksjon – Bosch eller Makita er mine favoritter
Metallbor: Sett med ulike størrelser, spesielt viktig for stålrør-festene
Spenningssøker: Digital modell som viser både AC og DC – aldri spar på denne!
Avbitertang: For kapping av kabler og ledninger
Isoleringstang: Beskytter deg mot eventuelle spenningstopper
Målebånd: Minimum 5 meter – jeg foretrekker de med magnetisk spiss
Vater: Both mini og stor versjon for ulike situasjoner
Markeringsspray: For å markere borepunkter på mørke overflater

En gang var jeg på et oppdrag i Tønsberg og hadde glemt vateren hjemme. Prøvde å bruke en app på telefonen i stedet (ja, jeg vet…), og resultatet ble at hele røropplegget hang på skakke. Måtte gjøre hele jobben om igjen. Litt flaut, men en god påminnelse om at det ikke finnes snarveier til kvalitet!

Materialer og komponenter

Når det gjelder materialer, så er kvalitet absolutt avgjørende. Det nytter ikke å bruke timevis på en perfekt installasjon hvis komponentene ikke holder mål over tid.

Stålrør (conduit): 16mm eller 20mm diameter avhengig av kabelmengde
Rørfester: Galvaniserte varianter som tåler fuktighet
Bøyestykker: For 90-graders svinger – kjøp ferdiglagde for best resultat
Kabler: YMvK eller PFXP-type, aldri gå under anbefalte tverrsnitt
Brytere og kontakter: Industriell stil – Schneider Electric eller ABB har gode serier
Koblingsbokser: Støpjernsvarianter som matcher den industrielle stilen
Skruer og plugger: Rustfrie, og alltid ha noen ekstra!

Jeg har en kunde som insisterte på å kjøpe billige komponenter fra nett. Etter seks måneder begynte kontaktene å løsne fra veggen, og brytere sluttet å virke ordentlig. Vi måtte bytte ut alt, så det som skulle spare penger endte opp med å koste dobbelt så mye. Det er en lærepenge jeg har sett alt for ofte!

Trinn 1: Forberedelse og måling

Okei, så nå kommer vi til det kjødete – selve installasjonen! Jeg starter alltid med å rydde arbeidsområdet grundig. Det høres kanskje banalt ut, men jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har snublet i noe eller mistet små komponenter fordi jeg ikke ryddet først.

Først sjekker jeg at strømmen er skrudd av – ikke bare på sikringsautomaten, men jeg tester også med spenningssøker. Jeg har en vane med å teste spenningssøkeren på en kontakt som jeg vet har strøm først, bare for å være sikker på at den virker. Paranoid? Kanskje. Levende? Definitivt!

Deretter starter måleprosessen. Her bruker jeg alltid prinsippet “mål to ganger, kutt en gang”. Det har reddet meg fra mange kostbare feil gjennom årene. Jeg starter med å finne ut hvor hovedrøret skal gå – vanligvis horisontalt langs veggen, omtrent 30-40 cm opp fra gulvet eller 20-30 cm ned fra taket.

En kunde på Frogner ville ha rørene akkurat midt på veggen. Jeg prøvde å forklare at det ikke ville se bra ut, men han insisterte. Resultatet var… tja, ikke det peneste. Noen ganger må man bare la kunden få sin vilje og lære av erfaringen. Men jeg tar alltid bilder før og etter, og det hjelper ofte på fremtidige diskusjoner!

Her er min standard målemetode:

Mål rommets dimensjoner og tegn en enkel skisse
Marker hvor alle komponenter skal sitte
Beregn totallengde på rør og kabler – legg alltid til 10% ekstra
Sjekk at alle mål stemmer ved å måle to ganger fra forskjellige punkter
Bruk krittsnor eller laser for å sikre rette linjer over lange strekninger

Et lite triks jeg har lært: bruk fotografier aktivt under målefasen. Ta bilder av målebåndet mot veggen, og skriv ned målene direkte i telefonen. Det spare deg for å måle samme ting flere ganger fordi du glemte å notere det første gang.

Trinn 2: Montering av rørfester og støttestrukturer

Nå begynner det morsomme! Monteringen av rørfester er egentlig ganske enkelt, men det er her mange amatører gjør feil som blir synlige hele tiden etterpå. Jeg husker jeg så et selvgjort anlegg der festene hang i alle mulige vinkler – det så ut som noen hadde kastet dem mot veggen og håpet på det beste!

Start med å markere hvor hver eneste feste skal sitte. Jeg bruker vanligvis 80-100 cm mellom festene på horisontale strekk, litt tettere på vertikale strekk der tyngdekraften jobber mot deg. En gang i Bergen monterte jeg fester med 150 cm mellomrom fordi jeg var litt lat den dagen. Røret begynte å henge etter noen måneder, og jeg måtte tilbake og legge til ekstra fester. Ikke gjør den feilen!

Boring er den delen jeg ser flest gjør feil på. Det er ikke bare å ta boremaskinen og gå løs. Først må du sjekke hva som er bak veggen. Bruker rørfinner eller metallsøker for å unngå eksisterende ledninger eller vannrør. Jeg har dessverre sett folk bore rett gjennom vannrør – det blir dyrt og sølete!

Min systematiske tilnærming til festemontering:

Markering: Bruk blyant og vater – marker alle punkter før du borer noe
Kontroll: Sjekk at alle markeringer er på linje – et avvik på 2-3mm kan bli svært synlig
Boring: Start med pilotbor (3mm), deretter opp til riktig størrelse
Plugger: Bruk alltid riktig type for veggen – gips krever andre plugger enn betong
Montering: Skru festene godt fast, men ikke så hardt at du sprenger pluggen

Et tips fra en gammel elektriker som lærte meg opp: hvis veggen er ujamn (og det er de fleste vegger), bruk små gummibrikker bak festene. Det sikrer at de sitter plant mot veggen og ikke vrikker seg løse over tid.

Jeg hadde en jobb i en gammel bygning på Kampen hvor veggen var så skjev at festene sto i alle retninger. Løsningen var å lage små tilpasningstykker i tre som jeg malte samme farge som veggen. Kunden var skeptisk først, men resultatet ble faktisk veldig pent!

Trinn 3: Installasjon og trekking av kabler

Greit nok, så nå kommer vi til delen som mange synes er litt tricky – kabeltrekkingen. Første gang jeg gjorde dette på egen hånd (som lærling for mange år siden), gjorde jeg den klassiske feilen: jeg monterte alle rørene først, og så prøvde å trekke kablene. Spoiler alert: det funket ikke særlig bra!

Den riktige rekkefølgen er å montere rør seksjonsvis og trekke kabler underveis. Det sparer deg for utrolig mye frustrasjon. Jeg husker jeg prøvde å trekke en 2,5mm² kabel gjennom et 8-meter langt rør med tre skarpe bøyer. Etter to timer og en del banneord måtte jeg demontere halvparten for å få det til å funke.

Her er metoden jeg har utviklet gjennom årene:

Forberedelse av kabler: Først stripper jeg av yttersjiktet på kabelen omtrent 15-20 cm fra enden. Dette gir bedre grep når du skal trekke, og det blir lettere å koble til senere. Viktig: bruk riktig verktøy for stripping – en vanlig kniv kan skade de indre lederne.

Deretter lager jeg det jeg kaller en “trekkekule” – jeg folder kabellederene tilbake over ytterjakken og surrer det godt til med isoleringstape. Dette gir en jevn, rund form som glir lettere gjennom røret. Et lite tips: en dråpe såpe på trekkkulen gjør jobben mye lettere!

For lengre strekk (over 3-4 meter) bruker jeg alltid trekkestål. Det er en tynt stålwire som du først trekker gjennom røret, deretter fester kabelen til trekkestål og trekker tilbake. Ikke prøv å spare tid ved å hoppe over dette steget – jeg har sett folk ødelegge både kabler og rør ved å være for ivrige.

Kabellengde	Anbefalt metode	Spesielle hensyn
Under 2 meter	Direkte trekking	Pass på skarpe kanter i røret
2-5 meter	Trekkestål anbefalt	Bruk glidemiddel ved bøyer
Over 5 meter	Alltid trekkestål	Vurder mellomtrekking ved lange strekk

En viktig ting: aldri trekk flere kabler samtidig med mindre du er helt sikker på at det er plass. Jeg så en gang en DIY-fyr som prøvde å trekke fem kabler på en gang gjennom et 16mm rør. Resultatet var at alle kablene satt fast halvveis, og vi måtte sage opp røret for å få dem løs.

Trinn 4: Montering av brytere, kontakter og andre komponenter

Altså, dette er hvor jobben virkelig begynner å se ut som noe! Jeg blir fortsatt litt stolt når jeg ser de første komponentene på plass. Det er noe tilfredsstillende med å se det hele komme sammen, spesielt når kunden begynner å se visjonen sin bli virkelighet.

Start alltid med å dobbeltsjekke at strømmen fortsatt er av. Jeg vet jeg høres ut som en støvsuger som gjentar det samme om og om igjen, men det er fordi jeg har sett for mange nestenulykker. En gang på Lillestrøm jobbet jeg med en kollega som ble så opptatt av jobben at han glemte å sjekke – heldigvis fant vi det ut før noe gikk galt, men det kunne endt ille.

Når jeg monterer brytere og kontakter, følger jeg alltid en bestemt rekkefølge. Først monterer jeg selve boksen eller rammen, deretter kobler jeg til lederne, og til slutt setter jeg på front og test at alt virker. Høres logisk ut, men du skulle sett hvor mange som prøver å gjøre alt samtidig!

Her er mine standardkoblinger som jeg bruker på nesten alle jobber:

Kontakter (stikkontakter)

Brun leder (fase): Til L-terminalen (ofte merket L eller +)
Blå leder (nøytral): Til N-terminalen
Gul-grønn leder (jord): Til jord-terminalen (⏚ symbol)

Et viktig poeng: stram skruene ordentlig, men ikke overdrev det. For hardt kan knuse isolasjonen, for løst gir dårlig kontakt og varme. Jeg bruker alltid en momentnøkkel på kritiske koblinger – kanskje litt overkill for hjemmebruk, men det garanterer at det blir riktig.

Lysbrytere

Lysbrytere er litt mer kompliserte fordi det finnes så mange varianter. En standard en-pols bryter er enkel: fase inn på en terminal, fase ut til lysarmatur på den andre. Men hvis du har kryssbrytersystemer eller dimmere, blir det fort mer komplisert.

Jeg hadde en kunde på Majorstuen som ville ha dimming på absolutt alt – stuelamper, kjøkkenbelysning, ja til og med badet! Problem var at ikke alle lyskilder tåler dimming. Vi måtte ha en grundig gjennomgang av hvilke LED-pærer som var kompatible. Ikke alle dimmere fungerer med alle LED-typer, og det kan du oppleve ved at lyset flimrer eller lager irriterende lyder.

Her er en praktisk sjekkliste jeg bruker ved montering av komponenter:

Kontroller at boksen sitter stødig i veggen
Sjekk at alle ledninger er strippet til riktig lengde (10-12mm isolasjon av)
Kople til en leder av gangen – aldri alle på en gang
Stram skruene gradvis – ikke maksimalt på første forsøk
Brett ledningene pent inn i boksen før du setter på frontdekselet
Test med spenningssøker før du setter på strømmen

Testing og feilsøking av det elektriske anlegget

Nå kommer øyeblikket vi alle har ventet på – testing! Jeg blir fortsatt litt nervøs hver gang jeg skal skru på strømmen for første gang etter en installasjon. Det er som om hjertet slår litt fortere, selv etter alle disse årene. En gang på Jessheim hadde jeg koblet feil på en dimmer, og det ga et ordentlig lynglimt og røykutvikling da jeg skrudde på. Ingen skader, men en god påminnelse om hvor viktig grundig testing er!

Før jeg skrur på hovedsikringen, går jeg alltid gjennom en systematisk sjekkliste. Dette har reddet meg for mange pinlige øyeblikk og, viktigere, forhindret skader på utstyr.

Min standardtestprosedyre:

Visuell inspeksjon først: Jeg går gjennom hele installasjonen og sjekker at alle koblinger ser riktige ut. Spesielt ser jeg etter løse ledninger, feil farger på ledere, eller komponenter som ikke sitter helt fast. En gang oppdaget jeg at jord-ledningen hadde løsnet fra en kontakt akkurat før testing. Det kunne blitt ubehagelig!

Deretter gjør jeg kontinuitetsmålinger med multimeter. Dette er kanskje litt teknisk for vanlige folk, men det er absolutt verdt å lære seg. Du tester at strømmen faktisk kommer frem til der den skal, og at det ikke er kortslutninger eller brudd i ledningene.

Test	Hva sjekkes	Forventet resultat
Kontinuitet	Strømvei fra sikring til sluttkomponent	Lav motstand (under 1 ohm)
Isolasjon	Lekkasje mellom fase og jord	Høy motstand (over 1 megaohm)
Jordforbindelse	Jording av alle metal komponenter	Lav motstand til hovedjord

Når alle forundersøkelser er ok, kommer det spennende øyeblikket – jeg skrur på hovedsikringen. Start alltid med hovedsikringen først, deretter de individuelle sikringene en om gangen. Dette gjør det lettere å lokalisere eventuelle problemer.

Første test er alltid med spenningssøker. Jeg sjekker at det kommer strøm til der det skal, og viktigere – at det IKKE kommer strøm til steder der det ikke skal være. Deretter tester jeg hver enkelt komponent: brytere, kontakter, eventuell dimming osv.

Vanlige problemer og løsninger

Etter alle disse årene har jeg sett de fleste problemene som kan oppstå. Her er de vanligste og hvordan jeg løser dem:

Problem 1: Sikringen går ved påslåing
Dette betyr vanligvis kortslutning et sted. Skru av med en gang, og sjekk alle koblinger grundig. Ofte er det en leder som har kommet borti der den ikke skal. En gang hadde jeg en liten metallspon som hadde kommet inn i en koblingsboks under arbeidet – den var så liten at jeg ikke så den under visuell inspeksjon.

Problem 2: Komponenter virker ikke
Start alltid med å sjekke sikringene. Hvis de er ok, sjekk koblinger i komponenten. 90% av gangene er det en løs kabel eller feil kobling. Bruk multimeter for å følge strømveien steg for steg.

Problem 3: Dimmer lager lyd eller flimrer
Dette er ofte inkompatibilitet mellom dimmer og lyskilden. Ikke alle LED-pærer fungerer med alle dimmere. Jeg har en liste over kombinasjoner som fungerer godt sammen – det har spart meg for mange tilbaketurere til byggvarehuset!

Vedlikehold og oppgradering av åpne anlegg

En av de store fordelene med åpne elektriske anlegg er hvor lett det er å vedlikeholde dem – hvis de er bygget riktig fra starten av. Jeg har kunder som ringer meg bare for å skryte av hvor enkelt det er å legge til nye kontakter eller endre lysoppsett når alt er synlig og tilgjengelig.

Jeg husker spesielt en kunde i en gammel leilighet på Grünerløkka som hadde valgt åpent anlegg nettopp av praktiske grunner. Etter to år ville hun legge til ladekontakter for elbil i garasjen. Med traditionelt anlegg måtte vi revet opp halve veggen, men med det åpne systemet tok jobben bare en formiddag. Hun var så fornøyd at hun har anbefalt meg til halvparten av nabolaget!

Her er min rutine for årlig vedlikehold av åpne anlegg:

Visuell inspeksjon (hver 6. måned)

Sjekk at alle fester sitter godt – spesielt viktig i områder med mye vibrasjoner
Se etter rust eller korrosjon på metallkomponenter
Kontroller at kabler ikke har slitasjeskader fra støv eller bevegelse
Sjekk at ingen komponenter har løsnet fra veggen

Støv er faktisk en større utfordring enn mange tenker på. I motsetning til skjulte anlegg, samler åpne installasjoner støv over tid. Jeg anbefaler å støvsuge rørene og komponentene en gang i måneden, spesielt i områder som kjøkken hvor det kan være fett i lufta også.

En gang var jeg tilbake hos en kunde etter to år, og hele anlegget var dekket av et tykt støvlag. Det så ikke bare dårlig ut, men støv kan faktisk være ledende hvis det blir fuktig, noe som skaper sikkerhetsrisiko. Vi måtte bruke en hel dag på grundig rengjøring før vi kunne gjøre oppgraderingen de hadde planlagt.

Elektrisk testing (årlig)

Selv om anlegget ser bra ut, kan det oppstå elektriske problemer over tid. Vibrasjon, temperaturvariasjoner og normal slitasje kan løsne koblinger eller forårsake andre problemer.

Min årlige testrutine inkluderer:

Måling av spenning på alle kontakter – skal være 230V ±10%
Test av alle jordforbindelser med multimeter
Kontroll av at vern og sikringer utløser ved feil
Funksjonstest av alle brytere og dimmere
Termisk kontroll av koblinger (bruker IR-termometer)

Det siste punktet er kanskje litt avansert for vanlige folk, men varme koblinger er et tidlig tegn på problemer. Hvis en kobling blir varm, betyr det vanligvis at den har dårlig kontakt og må strammes eller byttes.

Oppgradering og utvidelse av eksisterende åpne anlegg

Dette er en av grunnene til at jeg elsker åpne anlegg – fleksibiliteten er fantastisk! Jeg har hatt kunder som har startet med et enkelt oppsett og bygd det ut over flere år. En familie på Nesodden startet med bare lysbrytere i stua, og nå har de et komplett smarthjem-system med dimming, bevegelsessensorer og stemmeaktivering – alt bygget på det opprinnelige åpne anlegget.

Når du planlegger oppgradering, er det viktig å tenke langsiktig. Jeg anbefaler alltid å legge inn litt ekstra kapasitet i form av større rør og ekstra kabler fra starten av. Det koster litt mer initialt, men sparer masse tid og penger senere.

Typiske oppgraderinger jeg gjør ofte:

Smart home-integrasjon: Dette er blitt utrolig populært de siste årene. Det fine med åpne anlegg er at du kan legge til smarte brytere og kontakter uten å måtte rive opp noe. Jeg installerte nylig et komplett Philips Hue-system hos en kunde i Asker, og det tok bare en dag fordi alt var tilgjengelig.

Ekstra kontakter og USB-lading: Folk trenger stadig mer strøm til forskjellige enheter. Med åpent anlegg kan du relativt enkelt legge til nye kontakter langs eksisterende rørløp. Jeg legger ofte til USB-kontakter i arbeidsområder – de er utrolig praktiske!

Oppgradering til LED og dimming: Mange starter med vanlige lyspærer og vil senere oppgradere til LED med dimming. Med åpent anlegg er det bare å bytte ut bryterne og sjekke at kablene tåler belastningen.

En viktig ting å huske ved oppgradering: sjekk alltid kapasiteten på eksisterende kabler og sikringer. Jeg har sett folk legge til masse utstyr uten å tenke på at sikringen kanskje ikke tåler den ekstra belastningen. Det kan ende med at sikringen går hele tiden, eller verre – overoppheting.

Smarthjem-integrasjon i åpne elektriske anlegg

Altså, dette er hvor fremtiden virkelig ligger! Jeg husker for ti år siden snakket vi om “fremtidens hjem” som noe fjernt og sci-fi-aktig. Nå installerer jeg smarthjem-løsninger nesten hver uke. Det som er så genialt med åpne anlegg er at de er perfekte for denne typen oppgraderinger.

Første gang jeg installerte et smart hjem-system var hos en teknologi-entusiast på Bærum. Han hadde lest alt som fantes på internett og ville ha det mest avanserte systemet tilgjengelig. Vi startet enkelt med smarte lysbrytere, men endte opp med et system som kontrollerer alt fra belysning til kaffetrakter via stemmekommandoer. Hans kone var litt skeptisk først, men nå bruker hun det mer enn ham!

Her er de vanligste smarthjem-komponentene som passer perfekt i åpne anlegg:

Smarte brytere og dimmere

Dette er kanskje den enkleste måten å starte på. Moderne smarte brytere ser nesten ut som vanlige brytere, men gir deg kontroll via telefon-app eller stemmekommandoer. Jeg bruker ofte produkter fra Schneider Electric eller Gira – de passer perfekt til den industrielle stilen.

En ting jeg har lært: ikke alle smarte brytere fungerer like godt med alle typer lyskilder. LED-pærer kan være spesielt kresne. Jeg hadde en jobb der kunden hadde kjøpt “super-billige” smarte dimmere på nett, og de fungerte forferdelig med LED-spotlights. Vi måtte bytte ut alle for å få et stabilt system.

Bevegelsessensorer og tidsstyring

Bevegelsessensorer er geniale i åpne anlegg fordi du kan montere dem synlig som en del av designet. Jeg installerte nylig sensorer i en entré på Frogner som automatisk dimmer opp lyset når noen kommer hjem. Det ser ikke bare flott ut, men er praktisk også – ingen mer famling etter lysbrytere i mørket!

Tidsstyring er også populært. Folk vil at lyset skal følge døgnrytmen – varmt lys på kvelden, kaldt lys om morgenen. Med åpne anlegg kan du enkelt legge til de kontrollsystemene som trengs for slik funksjonalitet.

Smart komponent	Installasjonskompleksitet	Pris område (NOK)	Kompatibilitet
Smart bryter/dimmer	Enkel	500-1500	De fleste LED og halogen
Bevegelsessensor	Medium	800-2500	Krever neutral leder
Smart kontakt	Enkel	300-800	Standard 230V utstyr
Sentralstyringspanel	Avansert	2000-8000	Systemavhengig

Lovkrav og forskrifter for åpne elektriske anlegg

Greit nok, så her kommer jeg til den delen som mange synes er litt tørr, men som er utrolig viktig! Jeg har sett alt for mange hjemmesnekrete løsninger som ser flotte ut, men som bryter fullstendig med forskriftene. Det er ikke bare papirarbeid det handler om – disse reglene eksisterer for å beskytte deg og familien din.

For et par år siden ble jeg tilkalt til en bolig på Østlandet hvor forsikringsselskapet nektet å utbetale erstatning etter en brann. Grunnen? Det elektriske anlegget var ikke utført i henhold til gjeldende forskrifter. Heldigvis var ingen personer skadet, men den økonomiske konsekvensen ble enorm for huseieren.

Her er de viktigste regelverkene som gjelder:

NEK 400 – Norsk Elektroteknisk Komité sine forskrifter

Dette er bibelen for alle som jobber med elektro i Norge. For åpne anlegg er det spesielt viktige kapitler om:

Kabelføring: Minsteavstander til andre installasjoner, beskyttelse mot mekanisk skade
Jordforbindelser: Alle metallkomponenter må være jordet korrekt
Brannsikring: Kabel og rør må være av godkjente materialer
Tilgjengelighet: Koblinger må være tilgjengelige for vedlikehold

En ting som mange ikke tenker på er at åpne anlegg faktisk har STRENGERE krav til materialvalg enn skjulte anlegg i noen sammenhenger. Siden alt er synlig og tilgjengelig, kan det lettere bli utsatt for mekanisk påvirkning.

Kommunale forskrifter og byggesak

Dette varierer fra kommune til kommune, men de fleste steder krever betydelige elektriske endringer byggesøknad eller i hvert fall anmeldelse til kommune. Jeg anbefaler alltid å sjekke dette på forhånd – det er mye mindre stress å ordne papirarbeidet før du starter enn å måtte forklare etterpå hvorfor du ikke gjorde det.

I Oslo er det relativt liberale regler for mindre endringer, men i mange småkommuner er de strengere. Jeg hadde en kunde på Røros som måtte søke byggetillatelse for å bytte fra skjult til åpent anlegg i stua – det tok tre måneder å få godkjent!

Autorisasjon og godkjenning

Her kommer vi til et sensitivt punkt. Teknisk sett skal alt elektrisk arbeid utføres av eller under tilsyn av autorisert elektriker. Det betyr at selv om du kan gjøre mye av det fysiske arbeidet selv, bør en elektriker være involvert i planlegging, testing og godkjenning.

Jeg har mange kunder som gjør forarbeidet selv – boring, montering av rør og fester, trekking av kabler – og så kommer jeg inn for å gjøre de elektriske koblingene og testingen. Det fungerer bra for alle parter: kunden sparer penger, og jeg kan fokusere på det jeg er best på.

Men pass på: hvis du gjør alt selv og det oppstår problemer senere, kan forsikringsselskapet krangle. Jeg anbefaler alltid å få en elektriker til å signere av på jobben, uavhengig av hvem som har gjort arbeidet.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Etter tjue år i bransjen har jeg sett de samme feilene om og om igjen. Det morsomme (eller frustrerende, avhengig av hvordan du ser det) er at folk gjør nøyaktig de samme feilene som jeg gjorde selv som lærling! La meg dele noen av de vanligste, så du kan unngå dem.

Feil nummer 1: For små rør og for mange kabler
Dette er den klart vanligste feilen jeg ser. Folk undervurderer hvor plass kablene tar, og prøver å presse alt inn i for små rør. Resultatet er at det blir umulig å trekke kabler, eller at kablene blir skadet under trekkingen.

Jeg husker en jobb på Jessheim hvor kunden hadde kjøpt 16mm rør for å spare penger. Problemet var at han skulle ha 3 stykk 2,5mm² kabler gjennom røret. Rent matematisk skulle det gå, men i praksis var det umulig å få trekket det rundt bøyene. Vi måtte bytte til 20mm rør, og plutselig var det enkelt.

Tommelfingerregelen min: aldri fyll et rør mer enn 40% av tverrsnittet. Det høres som mye ledig plass, men du trenger rom for å få kablene rundt bøyer og gjennom koblinger.

Feil nummer 2: Dårlig planlegging av kabelveier
Folk tenker ikke på at kabler må komme fra et sted og til et sted. Jeg har sett installasjoner hvor røret går den korteste veien mellom to punkter, men kablene må faktisk følge en helt annen rute for å komme til sikringsskapet.

En gang på Majorstuen skulle en kunde ha kontakter på motsatt side av rommet fra sikringsskapet. Han hadde planlagt et elegant rørsystem langs veggen, men glemte at kablene faktisk måtte krysse taket for å komme dit. Resultatet ble en mye mer komplisert installasjon enn nødvendig.

Feil nummer 3: Ignorere eksisterende installasjoner
Dette er spesielt vanlig i gamle hus hvor det allerede finnes kabler og rør i veggene. Folk borer nye fester uten å sjekke hva som er der fra før. Jeg har sett folk bore hull i eksisterende kabler, vannrør, og til og med varmerør!

Invest i en skikkelig rørfinner – det koster noen hundre kroner og kan spare deg for titusener i reparasjonskostnader. Jeg bruker alltid både metallsøker og termisk kamera når jeg jobber i ukjente vegger.

Kvalitetskontroll og test før ferdigstillelse

Den siste store feilen jeg ser er at folk ikke tester ordentlig før de erklærer jobben ferdig. De skrur på strømmen, ser at lyset virker, og tenker at alt er bra. Men det er så mye mer som kan være galt uten at du merker det med en gang.

Min sluttsjekk-rutine er ganske omfattende:

Visuell kontroll: Alle komponenter montert riktig, ingen løse ledninger
Spenningstest: Riktig spenning på alle kontakter (230V ±5%)
Jordingtest: Alle metallkomponenter korrekt jordet
Funksjonstest: Alle brytere, dimmere og andre funksjoner virker som forventet
Belastningstest: Koble til maksimal belastning for å sjekke at ingen ting overopphetes
Isolasjonstest: Sjekk at det ikke er lekkasje mellom ledere

Det høres kanskje overkill ut, men jeg har funnet alvorlige feil under sluttestingen som ville blitt dyrt eller farlige hvis de ikke ble oppdaget. En gang fant jeg at jord-forbindelsen på en hel kurs var brutt – alt så normalt ut, men ved feil ville det ikke vært beskyttelse.

Kostnader og budsjettplanlegging

La oss være ærlige – dette er ofte det første spørsmålet kundene mine stiller: “Hva kommer dette til å koste?” Og det er et vanskelig spørsmål å svare på, fordi kostnadene varierer enormt avhengig av størrelsen på jobben, valg av materialer, og ikke minst hvor kompleks installasjonen blir.

Jeg husker en kunde på Frogner som ville ha et “enkelt” oppsett i stua. Det startet med en kontakt og en lysbryter, men endte opp som et omfattende smart home-system med dimming, bevegelsessensorer og automatisk styring. Budsjettet vokste fra 15.000 til over 80.000 kroner underveis. Ikke fordi jeg lurte han, men fordi han så mulighetene etterhvert!

Her er min erfaringsbaserte prisguide for 2024:

Komponent/Arbeid	Materialkostnad (NOK)	Arbeidskostnad (NOK)	Total ca.
Enkel kontakt (inkl. rør)	300-500	800-1200	1100-1700
Lysbryter (enkel)	200-400	600-1000	800-1400
Smart bryter/dimmer	800-1500	800-1200	1600-2700
Løpemeter stålrør (16-20mm)	80-120	200-300	280-420
Koblingsboks (industriell stil)	150-300	400-600	550-900

Dette er grove estimater, og prisene kan variere mye basert på lokale forhold. I Oslo-området ligger prisene typisk 20-30% høyere enn landsgjennomsnittet, mens i mindre byer kan de være tilsvarende lavere.

Skjulte kostnader å være oppmerksom på

Det som ofte overrasker folk er alle de små ekstrakostnadene som dukker opp underveis. La meg dele noen av de vanligste:

Oppussing etter boring: Selv om åpne anlegg er mindre invaderende enn tradisjonelle installasjoner, må du ofte reparere små hull og skader. Budsjetter med 5.000-10.000 kroner til maling og spartling hvis du ikke gjør det selv.

Oppgradering av sikringsskap: Eldre hus har ofte sikringsskap som ikke tåler moderne belastninger. Jeg måtte oppgradere hovedsikringer hos en kunde på Røa, og det la 25.000 kroner til totalprisen.

Uforutsette komplikasjoner: I gamle hus finner vi nesten alltid noe uventet. Kanskje asbest i gamle kabler, eller at veggen er bygd annerledes enn forventet. Jeg anbefaler alltid en buffer på 20-30% av totalbudsjettet for slike overraskelser.

Måter å spare penger på

Det finnes flere smarte måter å redusere kostnadene uten å gå på kompromiss med kvalitet eller sikkerhet:

Gjør forarbeidet selv: Boring av hull, montering av fester og trekking av kabler kan du gjøre selv hvis du har verktøy og tålmodighet. Dette kan spare deg for 30-40% av arbeidskostnadene. Men la elektrikeren gjøre alle de elektriske koblingene!

Kjøp materialer selv: Elektrikere har ofte 20-30% påslag på materialer. Hvis du handler selv, kan du spare penger. Men spør elektrikeren om merker og spesifikasjoner først – ikke alle produkter er like gode.

Planlegg i større omfang: Hvis du skal gjøre flere rom, gjør det samtidig. Det er mye mer kostnadseffektivt enn å gjøre rom for rom over flere år. Jeg gir ofte betydelige rabatter for større jobber.

Velg tidspunktet strategisk: I rolige perioder (typisk januar-mars) har mange elektrikere ledig kapasitet og kan gi bedre priser. Unngå desember og mai-juni når alle vil ha jobben gjort før jul eller sommerferie.

Når du bør kontakte en profesjonell elektriker

Okei, så etter å ha skrevet denne lange guiden, kan det virke som om jeg mener at alle kan gjøre alt selv. Det er definitivt IKKE tilfellet! Det er mange situasjoner hvor du absolutt bør kontakte en profesjonell, og jeg skal være helt ærlig om hvor grensen går.

Jeg husker jeg fikk en telefon for noen år siden fra en fyr som hadde prøvd å installere åpent anlegg i hele leiligheten sin. Han hadde fulgt YouTube-videoer og ment det skulle gå bra. Problemet var at han hadde koblet alt feil, og leiligheten hadde vært uten strøm i tre dager når han endelig ga opp og ringte. Det tok meg en hel dag å rette opp alt han hadde gjort galt.

Her er situasjonene hvor du definitivt bør ringe en elektriker:

Arbeid på sikringsskap og hovedfordeling

Dette er absolutt ikke noe du skal prøve deg på selv! Sikringsskapet inneholder strømstyrker som kan drepe deg på sekunder. Jeg har sett mange forsøk på “enkel” oppgradering av sikringsskap som har endt katastrofalt.

En gang i Drammen ble jeg tilkalt til et hus hvor huseieren hadde prøvd å bytte en sikringsautomat selv. Han hadde fått strøm i seg og falt ned trappa. Heldigvis gikk det bra, men det kunne endt tragisk. Alt arbeid på sikringsskap skal gjøres av autorisert elektriker – ingen unntak!

Komplekse smarthjem-systemer

Enkle smarte brytere kan de fleste klare selv, men hvis du skal ha sentralisert styring, scener, automatisering og integrasjon mellom ulike systemer, trenger du profesjonell hjelp. Det er ikke bare installasjonen som er kompleks – programmering og oppsett krever ofte spesialkunnskap.

Jeg installerte nylig et KNX-system (proffe smarthjem-system) hos en kunde på Bærum. Selve installasjonen tok to dager, men programmering og testing tok nærmere en uke. Det er definitivt ikke noe du gjør som helgeprosjekt!

Arbeid i våtrom og utendørs installasjoner

Kombinasjonen elektrisitet og vann krever spesiell kompetanse og utstyr. Forskriftene for våtrom er komplekse, og konsekvensene av feil kan være dødelige. Det samme gjelder utendørs installasjoner hvor værforhold stiller ekstra krav til materialer og utførelse.

Når du er i tvil om noe som helst

Dette er kanskje det viktigste rådet jeg kan gi: hvis du er i tvil, spør en fagperson! Jeg får mange telefoner fra folk som vil stille “bare et raskt spørsmål”, og det er helt greit. Heller spør en gang for mye enn å risikere liv og helse.

Mange elektrikere, meg selv inkludert, gir gjerne råd på telefon for mindre problemer. Vi vil mye heller hjelpe deg med å gjøre det riktig enn å måtte rydde opp i katastrofer senere.

Hvis du trenger profesjonell hjelp, finnes det gode tjenester som bytting av elektriske anlegg hvor du kan få kontakt med kvalifiserte fagfolk. Din Elektriker har et landsdekkende nettverk av sertifiserte elektrikere som kan hjelpe deg, enten det gjelder akutte problemer på telefon 48 91 24 64 eller planlagte installasjoner som det vi har snakket om i denne artikkelen.

Ofte stilte spørsmål om åpne elektriske anlegg

Kan jeg installere åpne elektriske anlegg i leilighet?

Ja, du kan installere åpne elektriske anlegg i leilighet, men det er flere ting du må være oppmerksom på. Først og fremst må du sjekke med styret eller utleier om slike endringer er tillatt. Mange borettslag og sameier har bestemmelser om at elektriske endringer må godkjennes på forhånd.

Jeg har jobbet i mange leiligheter hvor det har vært utfordrende å finne gode løsninger for kabelføring, spesielt når du ikke kan bore i bærende vegger eller tak. I betongbygg må du ofte bruke spesielle bor og plugger, og støynivået under arbeidet kan bli et problem for naboer. Planlegg installasjonen på dagtid og gi naboer beskjed på forhånd.

Et viktig poeng er at åpne anlegg i leiligheter ofte må tilpasses eksisterende interiør og kan ikke være like “industrielle” som i hus. Men med riktig planlegging og materialer kan resultatet bli veldig flott. Jeg installerte nylig et diskret åpent system i en toppleilighet på Aker Brygge som så fantastisk ut.

Hvor mye støy lager installasjonen av åpne anlegg?

Dette er et spørsmål jeg får ofte, spesielt fra folk som bor i leiligheter. Installasjonen av åpne elektriske anlegg innebærer en god del boring, og det kan bli ganske høyt. Jeg bruker vanligvis slag/hammerbor for betongvegger, og det lager definitivt støy.

Typisk tidsramme for støyende arbeid er 2-4 timer per rom, avhengig av kompleksiteten. Jeg prøver alltid å samle all boring på dagtid (mellom 08:00 og 16:00 på hverdager) og informere naboer på forhånd. De fleste har forståelse når de vet at det er midlertidig og profesjonelt utført.

Et tips: hvis du gjør noe av forarbeidet selv, kan du redusere tiden elektrikeren trenger til støyende arbeid. Montering av rørfester og boring av hull kan gjøres over flere dager, slik at du ikke plager naboer med flere timer sammenhengende støy på én dag.

Tåler åpne anlegg fuktighet og støv?

Åpne elektriske anlegg er faktisk ganske motstandsdyktige mot normale nivåer av fuktighet og støv, men det krever riktige materialer og regelmessig vedlikehold. Jeg bruker alltid galvaniserte stålrør eller rustfrie materialer i områder med høy fuktighet, som kjøkken og bad.

Støv er mer et estetisk enn teknisk problem. I motsetning til skjulte anlegg, samler åpne installasjoner synlig støv over tid. Jeg anbefaler månedlig rengjøring med støvsuger eller fuktig klut. I kjøkken hvor det kan være fett i lufta, trenger du kanskje å vaske rørene oftere.

For våtrom som bad har jeg spesielle løsninger med ekstra tetninger og IP-klassifiserte komponenter. Det koster litt mer, men sikrer at anlegget tåler dampbad og høy fuktighet over tid. Jeg har installasjoner i badstuer som har fungert perfekt i mange år med riktig utførelse.

Kan jeg utvide anlegget senere uten å rive opp alt?

Dette er en av de store fordelene med åpne anlegg! Utvidelse er mye enklere enn med tradisjonelle skjulte installasjoner. Du kan relativt enkelt legge til nye rørføringer langs eksisterende traseer, eller koble inn nye komponenter på eksisterende rør hvis det er plass til flere kabler.

Jeg har kunder som har startet med et grunnleggende oppsett og bygd det ut over flere år. En familie på Nesodden har lagt til smarte komponenter, ekstra kontakter og til og med lading for elbil – alt basert på det opprinnelige åpne systemet vi installerte for fem år siden.

Nøkkelen er å planlegge for fremtidige utvidelser allerede fra start. Jeg legger ofte inn litt ekstra kapasitet i form av større rør og ekstra kabler, selv om de ikke skal brukes med en gang. Det koster litt mer initialt, men sparer masse tid og penger ved senere utvidelser.

Hva koster det å bytte fra skjult til åpent anlegg?

Kostnaden for å bytte fra skjult til åpent anlegg varierer enormt avhengig av hvor omfattende endringen skal være. Hvis du bare vil erstatte noen kontakter og brytere med åpent opplegg, kan du komme unna med 15.000-30.000 kroner per rom. Men hvis du skal gjøre hele huset, kan prisen fort komme opp i 100.000-200.000 kroner eller mer.

Det som gjør åpen installasjon relativt kostnadseffektiv er at du slipper mye av rivings- og reparasjonsarbeidet. Du trenger ikke å åpne vegger, legge inn nye kabler bak gips, og deretter reparere og male alt. Det sparer både tid og penger sammenlignet med tradisjonell omlegging av elektriske anlegg.

Jeg anbefaler alltid å få tilbud fra flere elektrikere og være tydelig på hva du vil ha. Noen elektrikere har mye erfaring med åpne anlegg og kan jobbe effektivt, mens andre må bruke mer tid fordi de ikke er vant til denne typen installasjoner. Det påvirker selvfølgelig prisen.

Hvilke rom passer best for åpne anlegg?

Ikke alle rom egner seg like godt for åpne elektriske anlegg. Etter mange års erfaring har jeg lært hvor det fungerer best og hvor det kan bli problematisk. Stuer, kjøkken og hjemmekontor er ofte perfekte – her blir det industrielle uttrykket en del av interiøret.

Soverom kan være mer utfordrende, spesielt hvis du vil ha mørkt rom og ikke ønsker synlige installasjoner. Men jeg har laget flotte løsninger hvor rørene følger naturlige linjer i rommet og blir en del av designet. Nøkkelen er å planlegge kabelveiene slik at de følger møblering og arkitektur.

Barnerom krever ekstra oppmerksomhet på sikkerhet – alle komponenter må være godt festet og utenfor rekkevidde for små fingre. Jeg bruker ofte høyere montering og ekstra sikre fester i slike rom. Bad og våtrom fungerer bra, men krever spesielle komponenter og mer omfattende planlegging pga. fuktighet og sikkerhetsbestemmelser.

Hvor lang tid tar en typisk installasjon?

Tidsrammen avhenger selvfølgelig av størrelsen og kompleksiteten på jobben, men jeg kan gi noen grove estimater basert på erfaring. En enkel utskifting av brytere og kontakter i ett rom tar vanligvis 1-2 dager inkludert planlegging og testing.

For et helt hus med 4-5 rom regner jeg typisk med 1-2 uker, avhengig av hvor mye som skal gjøres. Det inkluderer planlegging, innkjøp av materialer, selve installasjonen, testing og opprydding. Hvis det skal installeres smarte komponenter eller komplekse styringssystemer, kan det ta lengre tid.

Det som ofte tar mest tid er ikke selve den elektriske jobben, men alle detaljene som skal stemme. Å få rørene til å følge rette linjer, komponenter i perfekt vinkel, og alt til å se symmetrisk og gjennomtenkt ut – det er der tiden går. Men det er også det som skiller en proffe installasjon fra en amatørjobb.

Kan jeg kombinere åpent og skjult anlegg?

Absolutt! Mange av mine beste installasjoner kombinerer åpne og skjulte løsninger på en smart måte. Du kan for eksempel ha åpen installasjon på hovedveggene hvor det ser flott ut, mens kabler til tak-spotlights eller tekniske rom kan være skjult.

Jeg installerte nylig et system på Majorstuen hvor vi hadde åpent anlegg i alle hovedrom, men skjult tilførsel fra sikringsskap og gjennom tekniske sjakter. Dette ga den industrielle følelsen kunden ville ha, samtidig som vi unngikk lange kabelstrekk gjennom hele huset som ville sett rotete ut.

Kombinerte løsninger krever litt mer planlegging for å få overgangene til å se naturlige ut, men resultatet kan bli veldig elegant. Det handler om å bruke åpen installasjon der det tilfører noe designmessig, og skjult installasjon der det er praktisk eller estetisk bedre.