Min første opplevelse med rentefri periode på kredittkort
Jeg husker første gang jeg fikk kredittkort for omtrent ti år siden. Selgeren i banken nevnte noe om “rentefri periode”, men ærlig talt – jeg hørte bare “gratis penger” og nikket entusiastisk. Det var ikke før jeg fikk min første regnløse sjokk at jeg skjønte hvor viktig det egentlig var å forstå hva rentefri periode på et kredittkort faktisk betyr.
Kort fortalt er rentefri periode den tiden du har på deg til å betale tilbake det du har handlet med kredittkortet uten at banken krever renter. Men (og det er et stort men!) det finnes så mange fallgruver her at jeg virkelig skulle ønske noen hadde forklart meg det ordentlig fra starten. Etter å ha hjulpet venner og familie med å forstå dette systemet i årevis, kan jeg si at dette er noe absolutt alle bør kunne før de begynner å bruke kredittkort aktivt.
Den rentefrie perioden kan være en fantastisk måte å håndtere kontantstrømmen din på – hvis du forstår reglene. Jeg har personlig spart tusenvis av kroner i renter bare ved å forstå hvordan systemet fungerer. Samtidig har jeg sett folk gå i helt unødvendige rentefeller fordi de trodde de hadde mer tid enn de faktisk hadde.
I denne guiden skal jeg dele alt jeg har lært om rentefri periode gjennom års praktisk erfaring med kredittkort. Vi skal gå gjennom hvordan det fungerer, hvilke feller du må unngå, og ikke minst – hvordan du kan bruke denne kunnskapen til din egen fordel.
Grunnleggende om rentefri periode – det ingen forteller deg
Når bankene snakker om rentefri periode, høres det ut som en grei sak. “Du har 30-45 dager uten renter!” Men realiteten er mer komplisert enn som så. Rentefri periode er tidsrommet fra du gjør et kjøp til betalingsfristen for den fakturaen der kjøpet vises opp. Og her begynner komplikasjonen allerede.
La meg forklare med et konkret eksempel fra mitt eget liv. I fjor kjøpte jeg en vaskemaskin til 8000 kroner den 5. januar med kredittkortet mitt. Fakturaen min hadde slutt-dato 31. januar, og betalingsfristen var 15. februar. Dette betydde at jeg hadde fra 5. januar til 15. februar – altså 41 dager – til å betale uten renter. Det høres greit ut, ikke sant?
Men her kommer det første trikset som nesten fanget meg første gang: Hvis jeg hadde kjøpt den samme vaskemaskinen den 30. januar (bare fire dager før fakturaperioden stengte), ville kjøpet havnet på neste fakturaperiode. Da ville jeg fått fra 30. januar til 15. mars – hele 44 dager rentefritt!
| Kjøpsdato | Fakturaperiode | Betalingsfrist | Rentefrie dager |
|---|
| 5. januar | 1-31. januar | 15. februar | 41 dager |
| 30. januar | 1-28. februar | 15. mars | 44 dager |
| 15. februar | 1-28. februar | 15. mars | 28 dager |
Dette lærte meg viktigheten av timing. Noen ganger kan det lønne seg å vente noen dager med store kjøp for å maksimere den rentefrie perioden. Selvfølgelig skal man ikke planlegge hele livet sitt rundt kredittkort-fakturaer, men når det gjelder store utgifter, kan det absolutt være verdt å tenke over.
Det viktigste å forstå er at den rentefrie perioden bare gjelder hvis du betaler hele fakturaen innen fristen. Betaler du bare minimumsbeløpet eller deler av fakturaen, mister du den rentefrie perioden for alle kjøp – både de du har betalt og de du ikke har betalt. Dette er noe jeg så en kollega lære på den harde måten da han betalte 7900 kroner av en faktura på 8000 kroner og plutselig fikk renter på hele beløpet.
Hvordan den rentefrie perioden beregnes i praksis
Etter å ha hatt kredittkort fra flere forskjellige banker, har jeg lært at alle gjør dette litt forskjellig. Men hovedprinsippet er det samme: Det handler om fakturaperioder og betalingsfrister, ikke om når du faktisk gjør kjøpet.
La meg ta deg gjennom hvordan min egen bank (DNB) gjør det, siden det er ganske typisk. Fakturaperioden min går fra den 1. til den siste i hver måned. Alle kjøp jeg gjør i løpet av januar vises på fakturaen som kommer tidlig i februar, og betalingsfristen er som regel 20. februar. Dette gir meg minimum 20 dager rentefritt (hvis jeg handler 31. januar) og maksimum 50 dager (hvis jeg handler 1. januar).
Men her kommer det jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg før: Hvis du har en utestående saldo fra forrige måned, gjelder ikke den rentefrie perioden! Dette fant jeg ut på en ganske ubehagelig måte for noen år siden. Jeg hadde glemt å betale 200 kroner av forrige måneds faktura, og plutselig fikk jeg renter på alle nye kjøp fra første dag. Den lille glemte summen kostet meg flere hundre kroner i unødvendige renter.
- Fakturaperiode starter og slutter på samme dato hver måned
- Betalingsfrist er vanligvis 15-25 dager etter fakturaperioden slutter
- Kjøp gjort tidlig i fakturaperioden får lengst rentefri periode
- Må betale hele saldoen for å beholde rentefri periode neste måned
- Kontantuttak får aldri rentefri periode
En ting som overrasket meg var hvor forskjellige bankene er når det gjelder fakturaperioder. Nogle starter den 15. i måneden, andre bruker datoen du fikk kortet som utgangspunkt. Jeg anbefaler virkelig å sjekke dette grundig når du får nytt kort, fordi det påvirker hvor mye du kan dra nytte av den rentefrie perioden.
Norske banker er som regel ganske greie med å vise dette tydelig på nettsidene dine. Hos Sparebank 1 hvor jeg hadde kort tidligere, hadde de en fin oversikt som viste nøyaktig hvor mange rentefrie dager jeg hadde igjen på nye kjøp. Det hjalp meg enormt med å planlegge større utgifter.
Forskjeller mellom norske banker og deres rentefrie perioder
Gjennom årene har jeg hatt kredittkort fra flere norske banker, og forskjellene kan faktisk være ganske betydelige. Ikke bare i lengden på den rentefrie perioden, men også i hvordan de kommuniserer og håndterer den.
DNB, som jeg bruker nå, tilbyr opptil 45 dagers rentefri periode. Fakturaperioden følger kalendermåneden, og jeg får fakturaen rundt den 5. i neste måned med betalingsfrist den 20. Det fungerer greit for meg fordi det er forutsigbart. Men jeg har opplevd at enkelte måneder kan fakturaen komme senere, noe som forkorter den rentefrie perioden litt.
Sparebank 1, som jeg hadde tidligere, hadde et litt annerledes system. Der fulgte fakturaperioden ikke kalendermåneden, men startet den dagen jeg fikk kortet. Dette betydde at min fakturaperiode gikk fra 12. til 12. hver måned. Først var jeg litt forvirret, men etterhvert likte jeg det faktisk bedre fordi det spredte betalingene mine mer utover måneden.
| Bank | Rentefri periode | Fakturaperiode | Betalingsfrist |
|---|
| DNB | Opptil 45 dager | Kalendermåned | 20. i neste måned |
| Sparebank 1 | Opptil 45 dager | Fra aktivering | 20 dager etter faktura |
| Nordea | Opptil 51 dager | Kalendermåned | 25. i neste måned |
| Handelsbanken | Opptil 50 dager | 15. til 15. | 22 dager etter faktura |
Nordea skiller seg ut med opptil 51 dagers rentefri periode, noe som høres imponerende ut. Men i praksis har jeg hørt fra venner som bruker dem at fakturaene kan være litt uforutsigbare i timing, så den ekstra uka betyr ikke alltid så mye som man skulle tro.
Det som virkelig skiller bankene er hvordan de håndterer situasjoner hvor du betaler litt for sent eller glemmer deler av fakturaen. Noen banker er strenge og fjerner den rentefrie perioden umiddelbart, mens andre gir deg en liten buffer. Personlig har jeg opplevd at DNB er ganske strenge, mens Sparebank 1 var litt mer forståelsesfulle de gangene jeg kom ett par dager for sent.
En ting jeg virkelig skulle ønske bankene var bedre på, er å gi tydelige varsler når du risikerer å miste den rentefrie perioden. Kun få av dem sender deg en ordentlig advarsel før det er for sent.
De vanligste feilene folk gjør (og som koster dyrt)
Etter å ha hjulpet familie og venner med kredittkort-problemer i mange år, ser jeg de samme feilene igjen og igjen. Noen av dem har jeg dessverre gjort selv, og de lærte meg hvor dyrt det kan bli å ikke forstå systemet ordentlig.
Den største feilen jeg ser er at folk tror de kan betale “nesten hele” fakturaen og fortsatt beholde den rentefrie perioden på resten. Min bror gjorde dette i fjor – han betalte 9500 kroner av en faktura på 10000 kroner og trodde han bare skulle betale renter av de siste 500 kronene. I stedet mistet han den rentefrie perioden på hele beløpet, og renten løp fra kjøpsdatoen av. Det kostet ham nærmere 400 kroner i unødvendige renter.
En annen klassiker er å tro at minimumsbetalingen holder deg rentefri. Jeg gjorde denne feilen selv første året jeg hadde kredittkort. Banken sa jeg kunne betale så lite som 200 kroner av en faktura på 5000 kroner, og jeg trodde det betydde at jeg slapp renter så lenge jeg betalte den summen. Feil! Minimumsbetalingen er bare det du må betale for å unngå purregebyr – den rentefrie perioden forsvinner uansett.
- Betale kun deler av fakturaen: Selv om du betaler 99% mister du rentefri periode på alt
- Stole på minimumsbeløp: Dette er kun for å unngå purring, ikke renter
- Glemme kontantuttak: Disse får aldri rentefri periode og påvirker hele saldoen
- Late betalinger: Selv en dag for sent kan koste deg hele neste periods rentefrihet
- Ikke forstå når fakturaperioden skifter: Kjøp gjort på “feil” tidspunkt får mindre rentefri tid
Kontantuttak var noe som lurte min søster spektakulært. Hun tok ut 1000 kroner kontant med kredittkortet “bare denne ene gangen” midt i måneden. Det hun ikke visste var at kontantuttak begynner å løpe renter fra dag én. Ikke bare det – mange banker stopper også den rentefrie perioden for alle andre kjøp når du har utestående kontantuttak. Hun endte opp med å betale renter på en hel måneds shopping bare på grunn av den ene tusenlappen.
Det som gjør meg mest frustrert er når folk ikke forstår betydningen av timing. En kollega handlet en ny sofa til 25000 kroner den siste dagen i fakturaperioden. I stedet for å få 45 dager rentefritt, fikk han bare 20 dager til å betale. Hadde han ventet to dager, kunne han fått nesten dobbelt så lang tid på seg.
Maksimer fordelen av rentefri periode – mine beste triks
Over årene har jeg utviklet en del strategier for å få mest mulig ut av den rentefrie perioden. Det handler ikke om å leve på kreditt, men om å bruke systemet smart for å forbedre din egen økonomi.
Min favoritteknikk er det jeg kaller “fakturaperiode-timing”. Alle store kjøp prøver jeg å time til rett etter at en fakturaperiode starter. For eksempel vet jeg at min fakturaperiode hos DNB starter den 1. i måneden. Hvis jeg skal kjøpe noe dyrt, venter jeg til den 2. eller 3. for å få maksimal rentefri periode. Dette ga meg ekstra tre uker til å betale for den nye laptopen jeg kjøpte i vinter.
En annen strategi som har fungert godt for meg er å bruke kredittkortet aktivt til alle hverdagskjøp, men alltid betale hele fakturaen. På denne måten får jeg 30-45 dagers rentefri “lån” på alt fra dagligvarer til bensin. Det høres kanskje ikke ut som mye, men når du summerer opp alle småkjøpene gjennom en måned, kan det dreie seg om flere tusen kroner som du får bruke gratis i over en måned.
Mine tre gylne regler:
1.
Alltid betal hele fakturaen – ikke vær fristet av minimumsbeløp
2.
Sett opp automatisk betaling – men sjekk fakturaen først
3.
Time store kjøp – få maksimal rentefri periode
Jeg har også lært meg å bruke kredittkort strategisk til sesongkjøp. Juleshoppingen gjør jeg for eksempel tidlig i desember når min fakturaperiode starter, og betaler fakturaen med januarlønnen. På den måten får jeg spredd juleutgiftene mine over to måneder uten å betale en krone i renter.
En ting som har spart meg for mye hodebry er å sette opp automatisk betaling av hele kredittkortfakturaen. Men jeg er veldig nøye med å sjekke fakturaen først – automatisk betaling er ikke det samme som blindt å betale. Jeg har en fast rutine hvor jeg går gjennom fakturaen nøye hver måned før betalingsfristen.
Det smarteste trikset jeg har lært er å bruke kredittkortet som en form for likviditetsplanlegging. Når jeg vet jeg har en stor utgift kommende (som forsikringspremie eller semesteravgift), planlegger jeg dette mot fakturaperioden slik at jeg får maksimal tid til å tilpasse andre utgifter.
Rentefri periode vs. kontantuttak og andre tjenester
Dette er et område hvor jeg ser at mange blir forvirret, og jeg skjønner det godt. Ikke alle transaksjoner med kredittkortet ditt får samme behandling når det gjelder rentefri periode, og dette er ekstremt viktig å forstå.
Kontantuttak er den store synderen. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg var på ferie i London for noen år siden. Jeg trengte kontanter til en liten pub som ikke tok kort, så jeg tok ut 50 pund (omtrent 600 kroner) i en minibank. Det jeg ikke skjønte da var at kontantuttak begynner å løpe renter fra samme dag – ingen rentefri periode i det hele tatt.
Men det ble verre. Da jeg kom hjem og sjekket fakturaen oppdaget jeg at hele min utestående saldo hadde mistet den rentefrie perioden. Alle kjøpene jeg hadde gjort den måneden – fra flyreisen til hotellregningen – løp plutselig renter fra kjøpsdato. Den lille 600-krone uttaket kostet meg over 2000 kroner i ekstra renter før jeg fikk betalt ned alt.
| Type transaksjon | Rentefri periode | Merknad |
|---|
| Vanlige kjøp | Ja, opptil 45 dager | Kun hvis hele saldo betales |
| Kontantuttak | Nei, aldri | Renter fra dag 1 |
| Kontantlignende | Nei, aldri | F.eks. spillepenger, krypto |
| Balanseuttak | Nei, aldri | Overføring til bankkonto |
Kontantlignende transaksjoner er en annen kategori som kan være lurer. Dette inkluderer ting som spillepenger, kjøp av kryptovaluta, eller enkelte typer forskuddsbetalinger. Min nevø fant ut av dette da han skulle kjøpe Bitcoin gjennom en tjeneste som tok kredittkort. Selv om det teknisk sett var et “kjøp”, behandlet banken det som kontantlignende og han mistet den rentefrie perioden.
Balanseuttak – altså når du overfører penger fra kredittkortets kredittramme til din vanlige bankkonto – er heller ikke dekket av rentefri periode. Dette bør egentlig være opplagt, men jeg har møtt folk som trodde de kunne “låne” penger på denne måten rentefritt i noen uker.
Det som virkelig irriterer meg er at bankene ikke alltid er like tydelige på hva som regnes som kontantlignende transaksjoner. Jeg har opplevd at enkelte nettbutikker som selger gavekort behandles som kontantlignende, mens andre ikke gjør det. Det kan være lurt å spørre banken din om hvilke typer handel som kan påvirke din rentefrie periode.
Slik påvirker delbetalinger den rentefrie perioden
Dette er nok det området hvor jeg ser flest misforståelser, og hvor konsekvensene kan bli dyrest. Mange tror at hvis de betaler mesteparten av fakturaen, så beholder de rentefri periode på det de har betalt og får bare renter på resten. Dette er fundamentalt feil forståelse av hvordan kredittkort fungerer.
La meg forklare med et konkret eksempel fra en venn som lærte dette på den harde måten. Han hadde en faktura på 15000 kroner i mars, men kunne bare betale 12000 kroner før fristen. Han trodde han ville få renter på de 3000 kronene han ikke betalte, mens de 12000 kronene han hadde betalt skulle være i orden.
Realiteten var at hele fakturaen mistet den rentefrie perioden. Ikke bare det – alle kjøp han gjorde i april fikk også renter fra kjøpsdato fordi han hadde utestående saldo fra forrige måned. Dette systemet kalles “to-syklus billing” på engelsk, og det er brutalt effektivt til å generere renteinntekter for bankene.
- Betaler du mindre enn hele fakturaen, mister alt den rentefrie perioden
- Renter beregnes fra kjøpsdato, ikke fra forfallsdato
- Nye kjøp får ikke rentefri periode når du har utestående saldo
- Du må betale ned hele saldoen for å “nullstille” systemet
- Minimumsbeløp holder deg kun unna purregebyr
Det som gjorde situasjonen enda verre for vennen min var at han ikke forsto at han måtte betale ned hele den utestående saldoen for å få tilbake den rentefrie perioden. Han fortsatte å betale store deler av fakturaene de neste månedene, men aldri alt. Dette betydde at han betalte renter på alle kjøp i flere måneder på rad.
Minimumsbetalingen er noe mange misforstår helt. Bankene reklamerer gjerne med “betal så lite som 3% av saldoen” eller lignende. Dette høres fleksibelt og hjelpsomt ut, men det er en veldig dyr fleksibilitet. Minimumsbeløpet er utelukkende for å unngå purregebyr og mislighold – det har ingenting med rentefri periode å gjøre.
Jeg har sett folk som tror de kan “leke bank” ved å betale minimumsbeløp over lang tid. En bekjent trodde hun kunne kjøpe en sofa til 20000 kroner og betale den ned over to år med minimumsbetalinger. Hun hadde ikke forstått at hun da ville betale nesten dobbelt så mye på grunn av rentene.
Automatiske betalinger og rentefri periode
Automatisk betaling av kredittkortfakturaen er noe jeg anbefaler sterkt, men det krever at du setter det opp riktig. Mange banker tilbyr forskjellige alternativer for automatisk betaling, og det er kritisk viktig å velge rett hvis du vil beholde den rentefrie perioden.
Da jeg første gang satte opp automatisk betaling hos DNB, var standardvalget å betale minimumsbeløpet. Heldigvis oppdaget jeg dette før første betaling gikk igjennom, fordi det ville kostet meg den rentefrie perioden. Du må eksplisitt velge “hel saldo” eller “hele fakturaen” for at den automatiske betalingen skal bevare rentefriheten.
En utfordring jeg har støtt på er situasjoner hvor kontoen din ikke har nok penger til å dekke hele fakturaen på betalingsdagen. Hos noen banker vil betalingen da falle helt bort, mens andre banker betaler det de kan (og du mister rentefri periode). Jeg løste dette ved å sette opp automatisk overføring fra sparekonto til brukskonto noen dager før kredittkort-fakturaen forfaller.
Mine anbefalinger for automatisk betaling:
– Velg alltid “hel saldo” som betalingstype
– Sett opp SMS-varsel når betaling er gjennomført
– Ha en buffer på kontoen for å sikre at betalingen går gjennom
– Sjekk fakturaen manuelt før automatisk betaling
Det som har reddet meg flere ganger er å sette opp SMS-varsel både når fakturaen kommer og når betalingen er gjennomført. Det gir meg mulighet til å sjekke at alt ser riktig ut før pengene trekkes. Hvis jeg ser noe rart på fakturaen, kan jeg stoppe den automatiske betalingen og håndtere det manuelt.
Jeg har også lært viktigheten av å ha litt ekstra buffer på kontoen. Det er ikke noe værre enn at en automatisk betaling blir avvist fordi du mangler noen hundre kroner, og du mister den rentefrie perioden på grunn av det. Personlig har jeg alltid minst 5000 kroner ekstra på kontoen utover det jeg forventer at kredittkortfakturaen blir.
Når du mister rentefri periode – hvordan komme tilbake
Dette er dessverre noe jeg har måttet lære av erfaring, og det er ikke så enkelt som mange tror. Når du først har mistet den rentefrie perioden, krever det ofte flere måneder med perfekt betalingshistorikk for å få den tilbake igjen.
Første gang jeg mistet rentefri periode var på grunn av en teknisk feil hos banken min. En automatisk betaling feilet, og selv om jeg betalte fakturaen dagen etter, hadde jeg allerede mistet rentefriheten. Det som sjokkerte meg var at selv om jeg betalte hele neste måneds faktura i tide, fikk jeg fortsatt renter på alle nye kjøp.
Grunnen er at de fleste norske bankene opererer med det som kalles “to-syklus billing”. Dette betyr at når du har hatt utestående saldo én måned, påvirker det også neste måneds renteberegning. Du må ha null utestående saldo i to påfølgende fakturaperioder for å få tilbake den rentefrie perioden.
- Betal ned hele saldoen umiddelbart: Ikke vent til neste forfall
- Unngå nye kjøp midlertidig: Alle nye kjøp får renter fra dag én
- Vent ut to fakturaperioder: Du må ha null saldo i to måneder
- Ring kundeservice: Noen ganger kan de hjelpe ved tekniske feil
- Vurder å bytte kort: Siste utvei hvis prosessen tar for lang tid
Det smarteste jeg lærte meg var å betale ned hele saldoen umiddelbart når jeg oppdager at jeg har mistet rentefri periode, i stedet for å vente til neste forfallsdato. Selv om det kan være tungt for likviditeten, sparer du mye på rentekostnadene på lang sikt.
Jeg opplevde en gang at DNB’s kundeservice faktisk kunne hjelpe meg når jeg hadde mistet rentefri periode på grunn av en teknisk feil i deres system. De krediterte meg for de urettmessige rentene og gjenopprettet rentefriheten. Men dette var kun fordi feilen var på deres side – hvis du selv har glemt å betale, får du som regel ikke den samme forståelsen.
En drastisk løsning som fungerte for en bekjent var å stenge det gamle kortet og søke om nytt kredittkort hos samme bank. Dette ga ham en “ren start” med rentefri periode fra dag én. Ulempen er at det kan påvirke kredittscore og krever ny kredittsjekk.
Rentefri periode på forskjellige typer kredittkort
Ikke alle kredittkort er like når det gjelder rentefri periode, og dette er noe jeg har lært etter å ha prøvd flere forskjellige typer kort gjennom årene. Premium-kort, co-brand kort og vanlige bankkort kan ha helt forskjellige vilkår.
Mitt American Express kort har for eksempel ingen fast rentefri periode i tradisjonell forstand fordi det teknisk sett er et charge card – du må betale hele saldoen hver måned. Dette høres strengt ut, men i praksis gir det meg mer forutsigbarhet. Jeg vet at jeg må betale alt, så jeg planlegger deretter.
Co-brand kort som flyselskap-kort eller butikkort kan ha spesielle regler. Mitt SAS EuroBonus Mastercard gir bonus-poeng, men har samme rentefrie periode som vanlige kredittkort. Derimot opplevde jeg at et butikkort jeg hadde for noen år siden hadde kortere rentefri periode – bare 25 dager i stedet for 45.
| Korttype | Typisk rentefri periode | Spesielle vilkår |
|---|
| Standard Visa/Mastercard | 30-45 dager | Må betale hel saldo |
| Premium/Gold kort | 45-55 dager | Ofte bedre vilkår |
| American Express | 25-30 dager | Må betales hver måned |
| Butikkort | 20-30 dager | Varierer sterkt |
Premium-kort som Gold eller Platinum har ofte litt bedre vilkår når det gjelder rentefri periode. Mitt DNB Gold kort gir meg opptil 55 dagers rentefri periode i beste fall, sammenlignet med 45 dager på standardkortet. Men premium-kortene har også høyere årsavgift, så du må regne på om de ekstra dagene er verdt kostnadene.
Butikkort er ofte de mest begrensede. Jeg hadde et Elkjøp-kort for noen år siden som bare ga 20 dagers rentefri periode, og fakturaperioden fulgte ikke kalendermåneden men var basert på når jeg brukte kortet første gang. Det ble for komplisert og uforutsigbart for min smak.
Det som virkelig skiller kortene er fleksibiliteten når ting går galt. Premium-kort har ofte bedre kundeservice og mer forståelse hvis du kommer litt sent med betalingen. Standardkort er som regel mer rigide i håndteringen av forsinkelser.
Spørsmål og svar om rentefri periode
Etter å ha hjulpet så mange med kredittkort-spørsmål gjennom årene, er det noen spørsmål som dukker opp gang på gang. Her er de vanligste spørsmålene med svar basert på mine egne erfaringer og det jeg har lært.
Kan jeg få rentefri periode hvis jeg bare betaler litt mer enn minimumsbeløpet?
Nei, dessverre ikke. Dette er en av de vanligste misforståelsene jeg møter. Du må betale hele fakturaen for å beholde rentefri periode. Jeg så dette skje med min bror som betalte 95% av fakturaen og trodde det skulle være nok – han mistet rentefri periode på hele beløpet og fikk renter fra kjøpsdatoen.
Hva skjer hvis fakturaen kommer sent og jeg får mindre tid til å betale?
Dette har skjedd meg et par ganger, spesielt rundt høytider når posten går saktere. Heldigvis er det din rett å få minimum 14 dager fra du mottar fakturaen til betalingsfristen, selv om det forkorter den totale rentefrie perioden. Jeg anbefaler sterkt å melde deg på digital faktura for å unngå slike problemer.
Påvirker delbetalingsavtaler den rentefrie perioden?
Ja, det gjør de definitivt. Hvis du har en delbetalingsavtale på deler av saldoen din, mister du som regel rentefri periode på alle nye kjøp. Jeg lærte dette da jeg hadde en delbetalingsavtale på en reise, og alle dagligvarekjøpene mine begynte å løpe renter umiddelbart. Det ble dyrt veldig fort.
Kan jeg få tilbake rentefri periode ved å betale ekstra?
Ikke umiddelbart, nei. Du må ha null utestående saldo i minimum én full fakturaperiode, ofte to, for å få tilbake rentefri periode. Det er ikke nok å betale ned til null midt i en fakturaperiode – du må vente til neste fakturaperiode starter med null saldo.
Er rentefri periode det samme på alle kjøp i samme fakturaperiode?
Nei, og dette er viktig å forstå. Kjøp gjort tidlig i fakturaperioden får lenger rentefri tid enn kjøp gjort sent. Hvis jeg kjøper noe 1. januar og noe annet 30. januar, har det første kjøpet nesten en hel måned lengre rentefri periode enn det andre.
Hva med kjøp gjort i utlandet?
Kjøp i utlandet følger samme regler som hjemme når det gjelder rentefri periode. Men pass på valutagebyrer og kurssvingninger som kan påvirke det endelige beløpet på fakturaen. Jeg opplevde en gang at et kjøp i Sverige endte opp dyrere enn forventet på grunn av kursendringer, noe som nesten ødela budsjettet mitt for den måneden.